søndag 20. desember 2009

20. desember


Hvem høres i den stille natt
når konglebjellen ringer?
Hvem bor i treet med sin katt,
som julestemning bringer?

Det kan vel være musemor
og kanskje vinterfuglen?
Eller lyden av en stjerne stor
som ikke finner julen?

I skogen står et lite tre.
Der finnes en med lue,
som rister konglens hjertefred
på busk og blåbærtue.

For de som tror på litt magi
på trylleri og glede
kan kanskje få et glimt i år
av Skognissen sin slede.

For han er til for de som ser,
for de som gjør som fuglen,
den sitter stille på en gren
og minnes barndomsjulen.

Var den som et fint juletre
med glitter og med stas?
Eller som en blå isbre,
med kulde og med ras?

Heldigvis kan ras ha stas
og juletrær står skjeve.
Sjelden er det helt perfekt
Det kalles jo å leve.

Skognissen sitt konglestøv
det sprer seg fra hans slede.
Det drysser over bark og løv
og gir oss juleglede.

Hvor vi alle kommer fra
og hvor vi nesen vender
vil vår alles bakgrunnstid
holde våre hender.

Men det vår venn i skogen vil
som barnehjerter hører
er at bjellen klinger til
når sleden ved oss kjører.

God 20. desember!