søndag 6. desember 2009

6. desember


Andre advent. I dag skal det andre lyset i adventsstaken tennes og det med den største selvfølge. Det har Den urolige moren alltid gjort, i allefall så lenge hun har bodd ute av barndomshjemmet.
Men hvorfor gjør man det? Hennes eneste tanke hittil har vært om lysene skal være lilla eller om hun skal klinke til å ha hvite, rene lys i år. Det har alltid vært forbundet med høytid å sette fyrstikken borti og hun har ønsket å kunne si disse fine versene, men ikke mer enn at det blir med ønsket og ferdig med det.

Hun har lest et sted at dette med fargen på lysene er noe kirken har i sine liturgier, lilla er kirkens botsfarge. Botsfarge? Da tenker hun på å gjøre bot, angre seg og gjøre det godt igjen. Det pleier ikke å være i hennes tanker når hun koser seg i lillaens deilige stemning, men noe åndelig er det jo i lilla, det er hun enig i.
Angre seg?
Jo, det er mye hun kan angre på. Mye hun gjerne skulle gjort annerledes. Men det går ikke. Gjort er gjort og spist er spist, heter det. Lett å si er det hvertfall. Hun står der med fyrstikken sin og det brenner litt i magen over alt som ble dumt som hun selv var ansvarlig for.

- Blindemann, hva er fargen til tilgivelse?

Men Blindemann vet ikke det. Den urolige moren blir litt lei seg, hun skulle så gjerne visst den fargen. Da skulle hun ha malt den utover ark og klippet ut små hjerter som hun ville ha strødd utover seg selv og alle andre. Det hadde vært fint.

-Jeg tror ikke det var meningen at man skulle bli lei seg når man tente adventslysene Blindemann, tror du?

Nei, Blindemann trodde ikke det han heller. Lys er jo håp det, minnet han om med de fine blanke øynene som alltid lyser i både lys og mørke.

-Håp. Men da tenner vi det andre lyset for håp da, Blindemann! Tilgivelsens farge er sikkert lysefargen, hvit kan vi si. Vi bestemmer det nå.

Jo, han var enig i det. Hvitt var fint, det hadde jo alle fargene i seg. Dessuten var det en fin hilsen å sette i vinduet, sende litt håp til både øst og vest. Han selv så ikke lyset, men det gjorde ingenting så lenge han hadde det inni seg. Og han tilga seg selv hver eneste dag så lett som en plett. Det skulle han fortelle neste gang han våknet og det var middag; Tenn et tilgivelsens lys inni deg for alt som er gjort og spist, det vil nå alltids gå bra til slutt.

God 6. dag i desember!