tirsdag 12. januar 2010

Pamfilius og Sommeren del 4


Det er sol i dag!

Sola skinte gjennom sprekkene rundt døra og Den lille urolige moren visste det med en gang. Hun spratt opp og åpnet døra mens hun ropte det gledefyllt ut:

- Bestemor, det er sol idag!

Bestemor svarte med sitt trøtte og smilende ansikt at det var veldig bra. Hun var rar uten briller og perlekjede, men hun skulle snart bli seg selv igjen i en av sine blomstrete kjoler. Ikke en eneste av dem var handlet i klesbutikken. Alle som en var kjøpt på loppemarked og det lo de mye av.
Det var jo så rart at kjolene, særlig nattkjolene, så ut som prinsessekjoler og alle som en var fra et loppemarked!
Søstrene Mimamo hadde tråkket sine sandaler opp og ned mang et skolelokale sammen med henne, så de visste at det var sant.
Klesskapet hennes var intet annet enn en velduftende drøm for småjenter som ville kle seg ut.
Lavendel og Luxsåpe. Bestemor hadde vakre såpestykker liggende blandt nattkjolene og det var som å finne en skatt hver gang de støtte på et.

Den som var enda tidligere oppe var Bestefar. Han var godt i gang med barbersaker, skum og morsom kost i en balje med vann. Det luktet sommermorgen og bestefarkos, men det betydde også at det øyeblikkelig ville bli servert fleskepannekake. Det var neste punkt på lista og ingen omelett har noensinne smakt som den. Bestefar var en ypperlig kokk som bød på tomatmat og ihjelkokte spagetter. Uten i.

Når alt var stelt, skummet, hoiet og pyntet, bar det i vei med tusen ting opp i bilen igjen. De skulle på shopping og Båten skulle bringe de til bakeren, slakteren, lekebutikken og Kroneiskiosken. De skulle inspisere kirken og de skulle klatre på det store ankeret. Hver gang. Og aldri ble Den lille urolige moren lei.
Båten, med skipper Bestefar til rors og Bestemor som kryssordløsende matros, tok de med på badestrender og på jordbærkurvinnkjøp.

Når de stoppet et sted pleide Øster og hun selv å ro omkring i jolla og kanskje bade rundt den, leke sel og fisk. De lo og sikkert kranglet innimellom, ærlighet varer lengst, men stort sett hadde de fred. Den urolige moren tror da det.

Når kvelden atter kom var de så deilig trøtte, sikkert også fordi Bestemor gjentok og gjentok hvor trøtt man ble av sjølukt og sol. De sovnet gyngende i sengen etter nye historier og aftenbønner, og sov helt til neste morgen hvor sola atter lyste inn sprekkene for å ønske god dag.