onsdag 13. januar 2010

Pamfilius og Sommeren siste del


Søndager, eller siste dagen i ferien, var like deilig som de andre.

Alt gikk litt roligere, middagen ble servert litt tidligere og tingene ble pakket inn på samme sted som de kom ut da de kom fram.

Småfuglene satt på brettet med sine små føtter, og dukkestuene, ja for de hadde hver sin, ble lukket og låst så smått og vakkert koppestell fra diverse loppemarkeder fikk stå helt i fred til neste gang de kom.

Men før de sa på gjensyn til den gule hytta og båten, var det Tur til Brønnen. Det var en fast rute opp til brønnen for å sjekke at alt var i orden, som det aldri var, derfor fant de på noe annet i stedet.

Bestefar spikket seljefløyte og lærte villig vekk hvordan små hender skulle banke med knivskjeftet for å få barken til å slippe taket.
Alle fløytet seg videre oppover og innover i skogen, Bestemor med kurv på armen. Oppi der lå kaffen og Mor Monsen. Eller noe annet godt som alle gledet seg til.
I ferier var de både titt og ofte på brønnturer og var det lørdag bar Bestefar på en liten radio. Han var så glad i høytlesning fra Barnetimen og ville gjerne høre om en liten fyr som han gjerne siterte om jentene rynket på nesen over noe de ikke ville smake på:

-Tigergutter liker ikke honning, sa han og lo.

Så da satt de der, en liten kvartett i kosens tjeneste og lyttet til nyheter og barnetime og Tigergutt som Bestefar lo høyt og godt av. Kaffekopper ble drukket og kaker spist på toppen av ei røys som de måtte ha stige for å komme opp på. Der skinte den varme snille kveldssola og livet var fullstendig fred.

Den lille urolige moren visste i sitt lille veslevoksne bryst at hun måtte spare på minnet.


Årene gikk og en dag var ikke Bestefar mer. Hytta og båten ble solgt og en drøm var forbi.

Slik er jo livet, ting kommer og går. Men aldri vil hun glemme, aldri vil hun slutte å være takknemlig for hva disse to varme bestemenneskene ga bort.

Hele historien om en eneste lang sommer er sann. Og mange fine ting skjedde, mange flere enn Den urolige moren kan fortelle om her.

For en god stund var hun en lykkens Pamfilius, en liten firkløver i sine besteforeldres blomstereng.