torsdag 18. februar 2010

Tanketull og framtidsgull

Det er akkurat som om sola forsøker å titte fram litt mer for hver dag. Den urolige moren har undret seg på om den er litt sjenert, men det kan hun ikke tro. Da den skimtet fram mellom snøfnuggene tidligere i dag syntes hun nesten synd på den og hun fikk lyst til å lokke en liten kulokk, men tok seg i det.

Tanker, tanker. Det er jo nok av dem. De innholder jo så mangt. Minner, huskelapper, kunnskap, det er i dem hun tar i mot beskjed om hvor veien ligger og de er opptakt til de utroligste følelser. Og mye mer.

Hva ville skje om man tok i fra henne tankene? Så kun følelsene og instinktene var igjen? Da hadde hun vel sikkert fått en roligere tilværelse, men også mistet muligheten til å tulle og tøyse og finne måter å leke og plage Den ekte mannen på. Hun hadde ikke funnet så mange fine venner og hun hadde heller ikke kunnet følge en oppskrift på hva det nå måtte være. Like greit å ha de tankene når hun tenkte etter.


Om hun kunne se i framtiden da? Det er jo umulig å si noe om, men hun vet at i nær framtid så skal hun spise pizza sammen med Svigerstorflokken og hun vet at det blir hyggelig. Men særlig lenger kommer hun ikke i å spå sikkert om framtiden.

En gang hun mediterte møtte hun seg selv fra framtiden. Det var et godt møte og hun så frisk og rask ut. Antrekket husker hun i minste detajl enda. Hyggelig å vite at man blir såpass klesflink og stilsikker med tid og stunder. Hun hadde selvsagt en stor katt og hun hadde en maskin på kjøkkenet som duret akkurat slik Den urolige moren liker.
Så litt har hun liksom sett framtiden og den gleder hun seg til når hun kommer på at alt ikke skal være det samme alltid.
Alt er for eksempel ikke likt nå som det var for ti år siden, eller tyve? For ikke å snakke om for tretti år siden, men da får det være bra med å gå bakover. Hun orker ikke å tirre førtiårskrisa i dag.

Sola kommer nok snart. Med eller uten lokking fra henne. Den kommer og skal smelte og tine fram alle de fine blomstene hun satte som løker i høst. Hun husker ikke hva de het eller hvordan de så ut på pakka, men moro skal det bli når de kommer uansett. Nytt liv i det nye livet.

Nå er det kakao og appelsintid og Den urolige moren tenker veldig på at hun liker sin mann og sine barn. Det kommer hun alltid til å gjøre, såpass i framtiden klarer hun å spå. Hun er bare den heksa da! Og når hun først er i gang så spår hun at det blir koselig å få besøk på fredag. Sola har så mange ansikter.

Har du tanker om hvordan din framtid kommer til å forandre seg? Eller deg?